Nå er Fredens Bolig lagt ut til salgs. For meg er det med vedmod jeg ser i avisen at stedet skal selges. Vi som var med i fellesskapet Guds Fred så det som et under at vi fikk stedet i begynnelsen av 70-tallet. Vi trengte et sted vi kunne ta oss av alle de som kom til tro på Jesus, særlig slike som hadde gått på stoff eller var avhengig av alkohol.
Til å begynne med ble vi motarbeidet av den etablerte kirken, men heldigvis var det noen som støttet oss, slike som Hans Kristian Lier og Leif Salomonsen.
Selv var jeg med i en bønnegruppe på Diakonhjemmet som var mye ute og evangeliserte. Vi kom sammen morgen og kvelds til bønn og spisefellesskap. Etter hvert vokste fellesskapet og vi fikk et eldste råd. Alle var vi studenter på enten sykepleierskolen eller sosialskolen. Det var et fantastisk fellesskap. Etter hvert utpekte seg folk med organisatoriske evner som hjalp fellesskapet til å bli mer organisert, noen hadde evne til å formane og rettlede, andre gikk inn i bønnens tjeneste. Når vi dro ut enten til klubber eller skoler for å evangelisere kunne vi be sammen i flere timer før vi sto fram og ofte fallt ånden over forsamlingen uten at vi så noe spesielt i det. Vi hadde en regel om at dersom noen fikk en nådegave, skulle vi ikke dele det med noen før det var gått ett år. Årsaken var at nådegaven ikke skulle være det viktigste men Jesus og hans rike.
I hele Guds Fred miljøet var vel den eldste av oss kun 24 år til å begynne med. Vi savnet de eldre med erfaring. Istedet opplevde vi til å begynne med kritikk uten at det ble kommunisert direkte til oss, men via f.eks. kristne blader. Særlig Salomonsen fikk kritikk som hadde invitert oss til å ha Gospelkveldene i Trefoldighets kirken.
Jeg tenker: Hva ville skje om det kom en ny vekkelse? Ville vi nå 40-50-60 åringer kunne ta imot den? Vil vi kunne være de hyrder som vi savnet da vi var unge?
Hvor vil motstanden komme fra? Kanskje først og fremst fra de etablerte kristne. Jeg bare spør.
